Han mener som mange andre at tap av natur er like stor trussel som klimaendringene og at vi kanskje må gjøre et valg; klima eller natur eller klima og natur.  Vannkraft er stabil, vann kan lagres, det er fornybar og grønn energi. Norge er sjølforsynt med elektrisk kraft.

Norsk vannkraft er norskeid. Oppgradering av vannkraft kan gi like mye kraft som all planlagt vindkraftutbygging. Vind kan ikke lagres og fungerer bare 1/3 av tida, det kan ikke være for mye vind, og det kan ikke være for lite vind. Utjevning fra stabil kraft er nødvendig, og det betyr vanligvis vannkraft eller kullkraft. 30.000 vindturbiner i Tyskland leverer bare 4 prosent av landets energibehov, det sier noe om hvor mye som må bygges ut også i Norge for at det skal være et bidrag av betydning. ACER 4 vil gi EU styring over norsk energipolitikk (EUs energibyrå ACER skal sørge for gjennomføring av energiunionens mål: fri flyt av energi over landegrensene i EUs indre marked). 2/3 av norsk vindkraft eies allerede av utlendinger. Vindkraft beskattes mye mildere enn vannkraftverk, det stimulerer til å bygge vindkraft heller enn å forbedre allerede etablert vannkraftverk. Klimaavtrykk av vindkraft: myrer graves opp og CO2 og metangass slippes ut, samtidig som bønder ikke har lov til å dyrke opp myr på grunn av samme type utslipp. Nye overføringskabler må bygges, produksjon av turbiner har en miljøkostnad. Mastene er ofte over 200 meter, det oppstår skyggekast og lysblink om natta. Det oppstår støy som er hørbar og vibrasjoner som måles 40 til 60 km unna. Det lekker ofte olje fra turbiner, og de forurenser vann, avising på vinteren skjer fra helikopter og avisingsveska som samles opp på flyplasser spres her i naturen. Det avskalles giftig komposittmateriale fra vingene hvert år, 250 til 500 kilo pr turbin pr. år. Plassering er gjerne i trekkruta til fugler. På Smøla drepes ca. 20 havørn i året. Rødlistede fuglearter trues mange steder. Arealbruken er betydelig større enn ved vannkraftverk, turistnæringen mister arbeidsplasser, befolkningen mister rekreasjonsområder. Vinterbeiter for rein går tapt. Sandvik påstår at det begås mange lovbrudd av utbyggerne, konsesjoner er gitt på feil grunnlag og politiet hjelper utbyggerne med å gjennomføre lovbrudd. Lokaldemokrati overkjøres, byråkrati og storkapital styrer energipolitikken. Statkraft satser på vindkraft i Brasil der vi betaler for å bevare regnskog. Hvem betaler for opprydding? Landskapet kan knapt tilbakeføres? Alternativ kan være vannkraft, solceller, varmeutveksling, gjødselanlegg og thoriumkraftverk. 

Publisert av Ragnar Andresen 29. oktober 2020