Nyhetsdetaljer | Egge Rotary

Glimt inn i historia til Mære gjennom 1000 år v/ Bodil Østerås

Bodil Østerås er tilsatt som fagleder forvaltning ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Museet har ansvar for drift av konsolidert museum i søndre del av Nord-Trøndelag, som i tillegg til virksomheten på Stiklestad består av Egge museum, Stjørdal museum, Levanger Fotomuseum og Nils Aas Kunstverksted.

Bodil Østerås

Bodil sitt innlegg var en presentasjon av Mære fra 1021 til 2021 og alt imellom. Mære hadde et tusenårsjubileum i fjor. Det var tusen år siden kong Olav Haraldsson tok et oppgjør med norrøn religion og høvdingmakt på Mære. Kildene til historien er mye fra Snorres kongesagaer, ellers leses natur, terreng og stedsnavn for å danne seg at bilde av hva som foregikk den gangen. Snorre nevner Mære mange ganger, og han omtaler høvdinger og konger. Det skildres aktivitet i hovet med ofringer osv.

Hovgoden Olve på Egge hadde nektet for kongen at det ble blotet på Mære, og da kongen fikk høre at det likevel skulle være nytt blot tok han kontakt med Toralde fra Haug i Verdal. Toralde var datidens «statsforvalter». Han bekreftet at det skulle være blot og kongen kom med en rekke skip og menn på nattens tid og brente hovet. Han forlangte at det skulle bygges kirke på stedet. Den første kirka finnes det rester av under golvet i dagens steinkirke. Dagens kirke ble innviet i 1200. Det er noe usikkert hvor steinbruddet til Mære er.

Det finnes gjenstander i kirka som er fra før reformasjonen, f.eks. maskene ved rafta. Madonnafiguren og korbenkene er også fra den tida, og har overlevd reformasjonen. Noen av veggmaleriene som ikke er kalket over er fra denne tida. Etter reformasjonen ble bl.a. korbuen åpnet, vinduene ble større og en inngang ble murt igjen. Etter reformasjonen kom det ny altertavle, prekestol og døpefont. Det finnes også messehakler fra 16- og 1700-tallet. Presteportretter helt fra 1600-tallet er bevart. Hele inventaret i kirka ble malt hvitt i pietistisk ånd på 1800-tallet. En periode ble det lagt himling i kirka, under maskene ved rafta, denne ble fjernet ved restaureringen på 60-tallet og maskene kom til syne igjen. Madonnaen som er flyttet til DKNVS (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab) i Trondheim har fått en kopi som er plassert i kirka. Den originale madonnafiguren er av en furustokk fra Mære fra ca. 1850 og trolig utført av en lokal treskjærer, videre malt av en dyktig maler med mye sparkel! Mære kirke er viet til Maria, altså en av få Mariakirker.

På 1800-tallet var det nesten umulig å passere Mæresmyra, det var sumpaktig og vått, men på 1900-tallet ble myra dyrket, myrselskapet ble etablert og tilgangen til kirka ble enklere. 13. august 1939 var det Trønderstevne på jordstykket Helgin (Hellig jord) med mange tusen mennesker til stede. Under krigen var fylkestinget samlet på Mære hvert år og Quisling var på to ting. NS trakk historiske linjer til kirkestedet Mære. Quisling hadde med seg egne prester og var fadder for noen barn uten at de er navngitt noe sted.

Kronprins Olav og statsminister Gerhardsen besøkte Mære på et stevne med meget stor deltakelse etter krigen. På 60-tallet ble kirka restaurert, og det ble gjort arkeologiske undersøkelser. Det er 136 lik under golvet, helt fra 1000-tallet. De to siste var fra 1790. Det ble funnet masse mynter, og ikke minst gullgubber som er fra førkristen tid. Snorres historie viste seg å bli bekreftet gjennom undersøkelsen. Metalldetektorsøk gjør at en fortsatt finner metallgjenstander som sier noe om historien. Nytt spel ble oppført i 2021 for å minne om historien og bevare den. Jubileet i 2021 resulterte i ny bok.

Tekst: Torodd Østerås