NYHETER / NYHETSDETALJER

Ideen om demokratiet ved Tor Lånkan

Etter å ha jobbet i offentlig forvaltning hele livet er Tor interessert i demokratiet. Hvis vi tror at demokratiet er stabilt tar vi gjerne feil. Det taper terreng i hele verden, og det er færre demokratier nå enn ved tusenårsskiftet.

Demokratiet er en gresk ide for hvordan en by skal styres. Aristoteles  (384 - 322 f.kr.) skrev boka Politikken. Oppsummert skal det gi innbyggerne mulighet til å leve det gode liv. Tre hovedformer for å styre samfunnet er monarki, aristokrati og et begrenset konstitusjonelt demokrati, politeia. Summen av disse er kanskje det optimale. Det kan lett utarte til tyranni, oligarki og rent demokrati. Makt skal deles, lovene bestemmer hvordan og lovene skal forhindre at makt misbrukes. Innbyggerne skal ha rettigheter og maktutøvelse skal begrenses. Stemmerett har historisk sett vært begrenset, og utviklet seg til å bli allmenn over tid. Aristoteles mente at det må være en økonomisk likhet, en betydelig klokskap hos de som styrer og en vilje til demokrati i folket. 

Platon var Aristoteles lærer og var ingen demokrat, han ville la filosofer styre og gjorde ingen lykke med sine ideer om styreform. Cicero mente også at filosofer visste best hva som var det gode liv for folk flest. Han var talsmann for de gammelromerske dyder. Alle mente at samfunnet må ha normer, god moral og et moralfilosofisk presteskap. Ustabile demokrati kan oppstå som følge av intern erobring, erobring utenfra, gratisteri og demagogi. Forfall i moral, intoleranse, for mange utenfor demokratiet og fattigdom bidrar også lett til demokratiets fall. Montesquieu spilte en betydelig rolle for de grunnlover som ble laget på 1800-tallet. Han var opptatt av tredelt makt og stemmerett for de som har sin egen mening og vilje. Han var et viktig grunnlag for Eidsvoll i 1814.

 John Locke mente samfunnets oppgave var å tjene menneskene og var også opptatt av folks rett til opprør. Greske bystater og moderne nasjonalstater er veldig ulike, individer på torget er blitt til organisasjoner som ivaretar våre felles interesser. De antikke ideer må tolkes, omformes og moderniseres, men mange av prinsippene står ved lag. Francis Fukuyama er en amerikansk professor som lot seg overraske over at Trump ble president i USA. Mange borgere føler seg tilsidesatt og bryr seg mindre om å være aktive i demokratiet. Identitet bindes mer mot egen stamme, klan osv og reduserer interessen for det formelle demokrati. 

Tekst og foto: Torodd Østerås