Programfritt 27.10.22

Dei programfrie møta er frie, men ikkje for program. Etter ein runde med klubbsaker, blir det plass til tre 3-minuttar på omlag tre kvarter. Dette blir både eit kjapt referat om innlegga, men også refleksjonar over dei tema som kom opp.. Dagens tema passa meg spesielt godt i så måte. Eg håpar aktørane tilgir meg dette!

 

Hans Kvernland

ELBIL

 Denne gongen var Hans Kvernland fyrst ute. Han har nokre månader bak seg med batterielektrisk bil. Helst hadde han håpa på at hydrogen skulle bli den nye løysinga, men det let vente på seg. For dei fleste er det nok likevel ein fordel med batterielektrisk fordi om det er ei større omlegging av kvardagen enn å gå frå å fylle væske til gass.

 Sjølvsagt er det ikkje særleg miljøvenleg med batteriproduksjon, men resten av denne teknologien er bra. Ein middels elbil kjører på omtrent så mykje straum på mila som det blir brukt til å produsere ei liter diesel.

 Med ladestasjon heime kan ein alltid ha «full tank» på ein rimeleg måte. Det poppar dessutan opp med ladestasjonar no. Betalingsmåten har vore frustrerande for mange, men med dei brikkene som no er lanserte, både frå operatørane, Elbilforeningen og ikkje minst NAF, har elbilistane fått ei moderne, lettvindt og sikker løysing. Kortterminalane er i ferd med å bli gamaldagse og utrygge. No er det kontaktfri som gjeld.

 

Verner Møller

KONG VALDEMAR I

Norge og Danmark har ei felles politisk historie fra 1319 til 1814, men fra før og etter denne perioden er det svært lite de fleste av oss veit om dansk historie. Det samme gjelder vel for de andre nordiske landene.

 Det var derfor et velvalgt tema Verner hadde plukket fram når han tok tak i historie om kong Valdemar I, konge i Danmark fra 1157 til 1182, og dansk medkonge tiåret før det.

 Starten på livet til Valdemar fall sammen med ei urolig tid i landet og startet med at far hans, Knut, ble myrdet veka før Valdemar ble født. I disse dager kan det også være aktuelt å nevne at mor hans var Ukrainsk, fra Kyiv, og at hans sjøl hentet dronning fra Minsk.

 Som i Norge var det borgerkrig i Danmark på 1100-tallet. Det vil si at begrepet kanskje ikke er helt rett. Det handlet om maktkamp mellom kongsemner fordi arverekka var uavklart.

 Det er mange minner i festningsverk og byggverk i Danmark fra Valdemars tid. Kongen er kjent for kampen mot venderne, et slavisk folk i Nord-Tyskland. Mindre kjent er det at Valdemar kanskje også formelt var konge i deler av Norge etter 1165. Historikerene Saxo og Snorre var ikke enige om dette og Verner nevnte det ikke. Det aktualiserer likevel Valdemar for oss som ikke er så godt inne i dansk historie og geografi.

 

Birger Mollan

YTTERNAMDALEN

 Birger brakte oss tilbake på heimebane. Han ble presentert som globetrotter med reiser i flere verdensdeler, blant dem Afrika. Denne gangen valgte han regionalt, og det var ikke det verste han kunne finne på.

 Festningsanlegget på Utvorda er imponerende, og det er ikke lite av menneskelig lidelse, slaveri og tortur som kan leses ut av ruinene der. Virkelig verdt et besøk.

 Sør-Gjæslingan var et stort og viktig fiskevær, særlig fra midten av 1800-tallet til det ble båstopp på slutten av 1970-åra. Været er nå fredet som kulturmiljø og mange av bygningene er tilgjengelige om sommeren, På den tida av året går det også rutebåt dit.

 Nordøyan er et annet viktig fiskevær på kysten her. På Nordøyan er også mye av den gamle bygningsmassen bevart. Den store rorbua fra 1900-tallet setter tydelig preg på været. Likevel er det knyttet spesiell interesse til Nordøyan akkurat nå fordi det nettopp er 60 år siden hurtigruta St. Svithun forliste utenfor fyret der.

Bauta til minne om St. Svithun reist på Nordøyan

 Det siste besøket var til Leka. Øya er særlig kjent for sin spesielle goologi, hulemaleriene i Solsemhula, ørnerovet og et ganske spesielt og godt motell.

 Leka egner seg godt for fot og sykkelturer. En tur på Skeiseset, freda kulturmiljø, eller til eventyrfiguren og fjellet Lekamøya, kan anbefales.

 Det var på tide at noen minner oss om hvor fullt av fantastiske turmål Trøndelag er.

Tekst: Kolbein Dahle