Vi må i større grad ta ansvar for egen alderdom i fremtiden. Bærekraft i fremtidens helsetjenester er avhengig av:

-          Styrke evnen for den enkelte bruker og pasient til å håndtere egen helse og omsorgsbehov

-          Innsats fra frivillige som ikke er en del av helse- og omsorgstjenesten

-          Velferdsteknologiske hjelpemidler og digitale verktøy

-          Effektiv organisering og riktig oppgavedeling

-          Bedre journalløsninger

-          Forskning for å utvikle ny teknologi og arbeidsprosesser

Dette kan frigjøre 40.000 stillinger i helsevesenet.

Det finnes i dag mange teknologiske hjelpemidler som gjør det mulig å bo hjemme lenger. Anne-Kari nevnte pilledispenser som er veldig bra under forutsetning av riktig oppfølging. Trygghetsalarmer med GPS er et godt hjelpemiddel så lenge en har et system som sørger for at brukeren alltid har på seg/med seg alarmen.

KOMP er en enkel skjerm med en av- og påknapp. Den har en inngående linje som familiemedlemmer kan ringe og det kan legges inn bilder. For kronisk sykdommer som diabetes, kols, hjerte-karsykdommer, kreft og psykiske lidelser kan en ved hjelp av et nettbrett få digital hjemmeoppfølging. F. eks. kan en følge opp egen helse ved hjelp av sensorer for måling av blodtrykk, puls, oksygenopptak m.m. Forutsetter at helsetjenesten ved en vaktsentral tar imot og følger opp data.

Digitalt tilsyn er teknologi som ved hjelp av sensorer registrerer f.eks. fravær fra seng, bevegelse i rom, fall, kjøleskap som ikke blir åpnet, noen som går gjennom en dør.

I Steinkjer skjer det gjennomsnittlig 62 hoftebrudd pr. år. Dette koster samfunnet ca. 34 mill. kr. årlig. Kommunen må dekke halvparten.

Kunstig intelligens brukes i dag til beslutningsstøtte ved pasientbehandling, men i fremtiden vil nok mange helsetjenester utføres av robot direkte mot bruker.

Målet for nasjonal e-helse strategi for helse- og omsorgstjenesten er aktiv medvirkning fra bruker og pårørende, og enklere hverdag for helsepersonell. Forutsetter:

-          Tilgang til brukervennlige digitale verktøy og selvbetjeningsløsninger

-          Tilgang til helseinformasjon som er enkel å forstå

-          Flere bor hjemme lenger ved hjelp av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging

-          Redusere digitalt utenforskap, ved å tilpasse tjenestene til brukeren

-          Gode verktøy og opplæring for helsepersonell

-          Enklere journalløsninger og systemer som snakker sammen.

Men velferdsteknologien kan ikke avhjelpe behovet for sosiale kontakt.

Tekst og foto: Asbjørn Moe