Taiwan er en del av Kina

-Presidenten åpnet møte med tre hendelser som hadde skjedd på denne dato .

-Påminnelse om tur til Rostad gård neste torsdag. Oppmøte på Rostad kl. 18.30.

Felles kjøring for de som ønsker det fra Tinghuset/Statens hus kl. 17.40

Sekretær sender ut en e-post om dette og påmelding til han senest tirsdag.

-Opptak av et nytt medlem, John Tuseth. Han fikk overrakt Rotary nålen som bekreftelse på at han var opptatt som nytt medlem.

- Torgeir kvitterte ut etter vinner av vinutlodningen 2 ganger.

Trønderavisa hadde en leder om forholdet Kina /Taiwan den 11.08. 2022. Nå er temaet enda mer aktuelt, truslene går i alle retninger og Kina lover å forsvare egen suverenitet.

TAIWAN ER EN DEL AV KINA.

Trønderavisa hadde en leder om forholdet Kina /Taiwan den 11.08. 2022.

Nå er temaet enda mer aktuelt, truslene går i alle retninger og Kina lover å forsvare egen suverenitet Kina sa at USAs Nancy Pelosis besøk på Taiwan var en provokasjon. Pelosi som er leder for Representantenes hus foreslo at USAs skulle gi en militær bevilgning på 37 billioner $ for året 2023 begrunnet med trusseløkning fra Russland og Kina. Det tyder ikke på at hun er venn av Kina. Eller mener hun at Kina er en militær trussel mot USA?

HISTORIKK om Taiwan:

• Kina ble administrativ makt på Taiwan i 1300-tallet

• Nederlandsk koloni 1624-1961 (39 år)

• Qing – dynastiet 1663-1895

• Japansk koloni 1895-1945

• seiersherrene fra 2. verdenskrig tok Taiwan fra Japan og ga øya til Kina.

• FN etablert i 1945 og Kina var representert av Chiang Kai-Shek

• Kommunistpartiet CCP erobret makta og erklærte Folkerepublikken i Kina

• USA sikret at Taiwan ved Chiang Kai-Shek representerte Kina i FN 1945-1971

Den 25.oktober 1971 vedtok FNs generalforsamling at Folkerepublikken skulle representere Kina i FN. Et klart flertall på 160 stater - inklusive Norge – vedtok at Chiang Kai-shek og Taiwan ble stemt ut. Supermakten USA og noen småstater stemte imot. Resultatet utløste trampeklapp fra 3.verden landene i FN. Dette er Resolution nr 2758. Der overlates alle rettighetene for Kina til the Peoples Republic of China. Og å oppfatte representantene fra Folkerepublikken Kina som «de legitime representantene for Kina i de Forente Nasjoner FN.» Og at representane fra Taiwan skulle ekskluderes umiddelbart/ straks. (expel fortwith)

Senere samme år omdirigerte Henry Kissinger diplomatflyet til Peking for hemmelige samtaler med Kinas utenriksminister Zhou Enlay. Turen resulterte i konferanse på Jinjiang Hotel i Shanghai hvor Formann Mao TseTung og President Richard Nixon underskrev Shanghai-kommunikeet.

Kommunikeet ble forhandlet fram og vedtatt av USA og Kina som bilateral avtale. Der fastslås det at Taiwan er en del av Kina og at kineserne på begge sider av Taiwanstredet skal enes om interne forhold. 7 år senere - i 1979 - opprettet Kina og USA diplomatiske forbindelser og USA erkjente at Folkerepublikken Kina er landets eneste lovlige regjering. «USA erkjenner at det finnes bare ett Kina og at Taiwan er del av Kina».

I 1982 ble en tilsvarende deklarasjon konfirmert med henvisning til kommunikeene fra -72 og -79, og landene lovte å respektere hverandres suverenitet og territorielle integritet samt å praktisere ikke-innblanding i hverandres indre anliggender. USA skal ikke kreve «to Kina» eller «ett Kina, ett Taiwan». USA lovte at deres handel med våpen til Taiwan skulle opphøre: «Vår hensikt er at våpenhandelen gradvis skal reduseres og etter en periode avsluttes». Dette kommunikeet gjelder fortsatt og er det skriftlige dokumentet som har regulert og skal regulere begge stater. Det er merkelig at ikke mainstreammedia omtaler dette og sier hva begge land er enige om.

Det var en bragd at President Richard Nixon og Formann Mao Tsetung ble enige. Også utenriksministrene Chou Enlay og Henry Kissinger fortjener ros. Republikanerne Nixon/Kissinger gjennomførte fredsbygging i en tid med kald krig. I 1976 reiste Richard Nixon i ens ærend til Kina for å ta farvel med den syke Mao TseTung. Henry Kissinger har besøkt landet 30 ganger, senest i 2018 som 95 åring. Henry Kissinger uttalte nylig at USA ikke bør bidra til å løsne de sterke båndene mellom landene og sier at resultatet av Shanghai-kommunikeet har vært bedre enn forventet. Her er Maos ord til Kissinger: «Vi klarer oss godt uten Taiwan for tiden, og lar Taiwan slutte seg til oss om 100 år». Dagens politikere forsøker å ruinere det politisk håndverket til Henry Kissinger/ Richard Nixon (R).

Taiwanspørsmålet er kun et internt tema for Kina og løsningen på dette er det opp til de 1,4 milliarder kineserne på begge sider av Taiwanstredet å finne utav. Resulasjonen 2758 skal ikke utfordres. «EttKina prinsippet er urokkelig og den fullstendige samlingen av Kina vil uten tvil bli realisert når tiden er inne.» Sa Mao Ning som er talsperson for Kinas utenriksdepartement

Verken Taiwan eller Republic of China (ROC) er nevnt i FNs resolusjon 2758.

Dessuten har Folkerepublikken Kina økt antallet land som de har diplomatisk forbindelse med fra 60 til 181 i de siste 51 åra, og som del av dette diplomatiet er en aksept for kravet om Ett Kina.

At noen støtter ønsket om uavhengighet for Taiwan har en negativ påvirkning på fred og stabilitet i og kring Taiwan.

Det er USAs interne problem som er grunnlag for at Trump og Biden NÅ hater Kinas økonomiske vekst. De enorme folketallene i både Kina og India vil snart ha utviklet en økonomi som overgår USAs. Joe Biden uttalelse om at USA er rede til militær innblanding i forholdet mellom Taiwan og Folkerepublikken Kina er brudd mot Shanghai-kommunikeet.

Samtaler mellom sikkerhetsrådgiveren for USA, Jake Sullivan og Kinas seniordiplomat Yang Jiechi tyder på at disse forstår bedre fordi møtereferatet sier at «USA ikke har noen intensjoner om en ny kald krig eller at Kina skal skifte over til et annet system, - at USA ønsker gjenoppfriskning av samarbeidet med Kina uten fiendskap, - at USA ikke krever uavhengighet for Taiwan og at de heller ikke søker konflikt eller konfrontasjon med Kina.»

President Joe Biden ba om telefonsamtale med president Xi Jingping og der var det god tone. Men også Kina har nå vedtatt å øke egne militære bevilgninger. Og det er ikke bra for verdens viktigste oppgaver – klimakampen, å begrense verdens fattigdom eller kampen mot tap av biologisk mangfold. Nancy Pelosi fikk sin kinatur og terget de kinesiske lederne. Både President Joe Biden og tidligere USAs ambassadør i Kina frarådde at hun dro.

Det er god grunn til å være redd for fallerte supermakter. I min levetid har USA vært i krig med eller skiftet styresett i over 70 -sytti- land. Kina har hatt grensetvister i Nepal, India og Vietnam. USA har 800 militærbaser verden rundt og mange i Sør-Kinahavet. Kina har en base og de vil beholde Taiwan.

Torgeir Havik

sivilarkitekt

Steinkjer