NYHETER / NYHETSDETALJER

Egge Rotary , Møte 11.april 2024

Presidenten ønskte velkommen og spesielt en gjest som hadde hatt et godt samarbeid med John Tuset . Samhandlings leder i Steinkjer Kommune Jonas Sjømæling.

Ordet ble så gitt til Tor Lånkan
 

Overskriften på Tor sitt innlegg var; Norsk Helsevesen, hva jeg har vært vitne til.

Jeg låner en innledning fra professor i historie Jens Arup Seip.

Jeg skal altså forsøke meg på å fortelle samtidshistorie. Det er ikke så enkelt. Det vil si, det er relativt enkelt hvis jeg holder meg til hva som faktisk skjedde. Om dette har vi et vell av både opplevelser og dokumentasjon. Langt verre er det hvis vi har som ærgjerrighet å forstå hvorfor ting skjedde.

Hva er historiens drivkrefter? Dette har historikerne debattert til alle tider uten å bli enige. Drives historien av underliggende økonomiske lover? Drives den av tekniske framskritt? Av de ideer som til enhver tid fenger folkemasser? Av enkeltmenneskers visjoner og handlekraft? Eller er historien bare en lang kjede av tilfeldige hendelser, et slags makro-kaos? Det er det naturligvis altfor vanskelig for meg å svare på. Jeg skal gjøre det enkelt og inkluderende, og si at det er antagelig både noe riktig og noe ufullstendig i alle disse oppfatningene.

Det jeg skal konsentrere meg om, er de politiske overveielser jeg tror har ligget bak det jeg har opplevd. Om disse politiske overveielser er det også et vell av materiale, offentlige utredninger, stortingsproposisjoner, komitemerknader i Stortinget og spaltekilometere med kronikker og innlegg i media. Men dette materialet forteller ikke hele historien. “For at noe skal være i politikken, må det se ut som det er noe annet enn det er”, skriver Jens Arup Seip i innledningen til et foredrag han holdt i 1963, og som ennå huskes. Seksti år senere har jeg erfart at Seip hadde mye rett. Ikke bestandig, men forbausende ofte. Dette er det første jeg vil formidle.

Da blir rammen for resten av foredraget opplagt. Hva skjedde i helsevesenet i alle disse årene og hvilke politiske hensyn tror jeg drev utviklingen, i tillegg til alle de velsignede faglige framskritt vi har hatt. Og spesielt, hva var viktig, men ikke politisk opportunt å klargjøre? Et sted må vi begynne, og det er nokså opplagt hvor. Begynnelsen heter Karl Evang.

Helt til slutt, fristelsen for å avslutte med en ren spekulasjon om framtiden er uimotståelig.

Møtet ble avsluttet med kveldens trekning og det var Øyvind Bogfjellmo som var den heldige vinner.

Jan I. Kjøren (sekretær)