Nyhetsdetaljer | Egge Rotary

Egge Rotary , Møte 02. mai 2024

Det møtte 18 medlemmer. Presidenten ønske velkommen til møtet og kveldens program var 3 stk. som hadde treminuttere.

Frode Juul orienterte om dugnad på Svarttjønna 23. mai. Arbeid var maling av tak, diverse rydding rundt tjønna og på område rundt samt mer.

Oppmøte Jule svingen kl. 11.00

Asbjørn Kjellsen oppfordret til å være med på dugnad på Egge Museum 07. mai kl. 13.00.

Oppmøte Bjørn Lund stua. Diverse rydding av trær, kvister og vedlikehold benker.

Så startet 3 minuttene og først ut var Hans Kvernland

Hans sitt innlegg var om en hundreåring som har jubileum i 2024.

Ikke en person denne gang, men om en organisasjon NORGES AUTOMOBIL-FORBUND.

Årsak til Hans sitt innlegg var at han brukte mange år av sitt liv. Fra 80-90 tallet som lokalavdelingsformann i 7 år.

Til styreformann og President i hele organisasjonen og medlem i Hovedstyret i omtrent 15 år.

Ordinært styremedlem, visepresident og deretter President i 6 år. Dette var åremålstiden i hver posisjon.

Biltallet i Norge økte fra 3 stk. ved århundreskiftet til ca. 20.000 i 1924.

3 menn syntes det burde stiftes et forbund i 1924, Alf Sollie, Eyvind Buhre og Einar Johansen

Konstituerende generalforsamling møtte 50 personer på hotel Bristol i Oslo den 21. mai 1924.

Utviklinga av NAF har gått sin gang…………….

NAF Veibok kom første gang på 30- tallet og bladet Motor. På 50 tallet startet NAF med veipatruljer.

Sterk vekst på 70- og 80 tallet – stor medlemsvekst.

Samarbeidspartner; Gjensidige og lokale campingplasser.

Nytt NAF hus i Oslo 1973, Storgata- senere nytt på Helsfyr i 1999 og nå i sentrum av Oslo ved Børsen.

NAF har etablert til sammen 26 øvingsbaner over det ganske land.

500.000 medlemmer, 46 Testsenter og har 67 lokalavdelinger.

Nå i år skal Landsmøtet arrangeres på hotel Bristol på samme sted og tid som for 100 år siden – 24-25. mai.

Artig for Hans sin del, fikk telefon i november om å kunne komme ned for filming og intervju i forbindelse med produksjon av Jubileumsfilm.

Avskrift av Hans sitt innlegg.

Neste 3 minutter var Peter Hofstad

Peter fortalte og viste fine bilder fra en tur i Nasjonale parker med ville dyr.

De fløy til Kilimanjaro Internasjonale airport.

De ble guidet av lokal person i flere parker.

Suvenirer var trehåndtverk. Folk levde i stråhytter på steppene. Det var butikker langs vegene. Viktig at ungene lærte engelsk.

Maram nasjonalpark. Engelsk menn hadde bygd veger der med god standard.

1,5 mill glu dyr (mest av de)

Zebra står 3 dyr i lag for å ha oversikten over farene.

Løvene lå oppe i Brødtreene så de var vanskelig å se.

Masai sko var laget av Bildekk.

Peter viste mange fine bilder og fortalte en god del om alle forskjellig dyrene.

Det hadde vært en meget fin opplevelses reise.

Siste 3 minutter på dette møte var Odd Jørgen Rye

Tema: Det norske militærvesenet, spørsmål om myndighetene hadde tillit, eller helst ikke til Forsvaret, og hvordan dette svekket forsvaret vårt i 1940.

Den svenske kongemakten i unionstiden var i perioder bekymret for lojaliteten til de norske militære styrkene, og ville redusere deres operative kraft ved å holde våpen og ammunisjon adskilt.

Dette kom spesielt til uttrykk i 1850-årene, da de var redde for hva Marcus Thranes arbeiderforeninger kunne finne på, og i 1880-og 90-årene med sine forfatningsstridigheter.

Mistilliten til Forsvaret var også tema for de vekslende borgerlige regjeringer i den ferske norske nasjon, og sikkerhetsforanstaltninga ble tatt et skritt videre rundt 1918, da man begynte å oppbevare tennstempel og stempelfjærer til

kanoner og håndvåpen i avlåste skap separat. Våpnene var dermed ubrukelige. Det var særlig Arbeiderpartiets splittelser og åpenbare radikalisering, med revolusjonsfrykt, som var bakteppe.

Systemet var svært hemmelig, det var spesielt utdannet sikkerhetspersonell, jernbanefolk, etc. som var innviet. Disse skulle mobiliseres i all stillhet, pr. anonyme brev, ved en krisesituasjon.

Da krigen så kom, i løpet av noen timer 9 april, fikk dette svære følger: Store mengder våpen var ubrukbare, og mobiliseringssystemet kollapset.

I Østfold hadde vi en topp moderne motorisert artilleriavdeling som sammen med art. reg. nr 1 i Fredriksstad disponerte over 5000 kampklare menn. Ulempen var at de ikke kunne skyte, tennstempel og –fjærer var oppbevart på

Oscarsborg hvor tyskerne etter hvert fant dem. Det var i siste liten at de norske mannskapene kom seg over til Sverige, hvor de ble internert så lenge felttoget i Norge varte.

I Trondheim, hvor det var lagret etter forholdene store mengder kanoner, haubitser og lette og tunge håndvåpen, samt på tusenvis av artillerigranater, var våpnene demontert, og falt snart i tyskernes hender, som fant de delene som manglet, og fikk dem remontert.

Hegra festning ble således skutt i filler med norsk ammunisjon fra norske våpen. De tyske våpenerobringene var vel og utslagsgivende for at det norsk/allierte felttoget i Midt-Norge ikke lyktes bedre.

Disse linjene bygger i sin helhet på et par artikler i Dag og Tid høsten 2023 av historikeren Lars Borgersrud, som skrev en hovedoppgave om dette temaet i 1975. Jeg har ikke sett at han er blitt imøtegått.

Odd Jørgen (referent)