Regionreformen, reduksjonen fra 19 til 11 fylkeskommuner er forutsetningen for at fylkeskommunene skal kunne tildeles nye oppgaver. Fortsatt skal fylkeskommunene være generalister, alle skal være kvalifisert til å kunne ta på seg oppgavene, og derfor må alle være med på reformen. Den største motstanden mot reformen har vi sett i Finnmark. Der vil de ikke slå seg sammen med Troms. Men som det minste fylket i folketall, ser ikke regjeringa for seg at de kan være i stand til å løse de tiltenkte oppgavene. Så er det noen andre fylker som heller ikke vil dersom Finnmark slipper. Det gjelder særlig den litt merkelige konstruksjonen som har fått navnet «Viken».

Han gikk ikke i detalj inn på Oppgavemeldinga, men gikk videre ved å se på samferdsel generelt og fylkesvegene spesielt. Det er mange år siden vi fikk den nye fylkesvegsmodellen, men hittil har både europavegene, de andre riksvegene og fylkesvegene vært forvaltet av Statens vegvesen. Ut over finansiering og en minimal saksbehandlerrolle har den tekniske gjennomføringa vært lagt til Statens vegvesen.

Nå forseslår regjeringa at fylkeskommunene skal ha sin egen fagforvaltning av fylkesvegene. Dette er et forslag som følger logisk av delinga av vegansvaret mellom staten og fylkeskommunene. Men forslaget har møtt en god del faglig motstand i Vegvesenet. Der har mange sett mørkt på at mange forholdsvis små fagmiljø skal deles opp. Det kan raskt føre til svakere fagmiljø både for staten og fylkeskommunene, dårligere rekruttering og økt byråkratisering.

I forlengelsen av dette temaet og etter spørsmål fra salen, kom han også inn på ordninga med Steinkjer som fylkeskommunens administrasjoinssenter, eller i praksis, en administrasjon som er delt mellom Steinkjer og Trondheim. Det er ikke til å unngå at debatten om dette dukker opp ofte og i forskjellige miljøer. Dette var imidlertid en klar forutsetning for sammenslåinga av de trønderske fylkeskommunene og planlegginga av et nytt og sentralt administrasjonsbygg i Steinkjer er i gang.