Her ser vi foredragsholder foran en av de mange presentasjonene.

Etter en listig manøver inntok de raskt Stene skanse og fortsatte så felttoget sørover mot Trondheim. Bakklandet var brent ned og byen satt i beredskap, og byen lyktes med å hindre svenskene i å innta Kristiansten festning.

Kart som viser felttogets rute, rødt for svenske datoer. Juliansk kalender. Den norsk-danske lå 11 dager foran, (gregoriansk kalender). 

Karolinernes dødsmarsj over Tydalsfjellene hvor 3000 soldater omkom og 800 ble krøplinger, er vel kjent. Illustrasjonen ovenfor vise hvordan de svenske soldater herjet og plyndret gårdene i vårt fylke.

Dette var trolig den verste utarmingen av Trøndelag noen gang dersom en ser bort fra Svartedauen. Lidelsen blant sivilbefolkningen grunnet sult og sykdommer var så ille at flere nordmenn døde av denne krigen vinteren 1718/19 enn hva Armfeldt mistet i snøstormen over Tydalsfjellene. Bare i Trondheim førte "beleiringen" - og antall flyktninger - til at over 2 000 døde. 

Store deler av Trøndelag mistet i løpet av et par måneder alt de eide av mat, klær og brensel. I flere bygder ble alle gårdene tilintetgjort av brann. Virkningen ble katastrofale både for Trøndelag og Jæmtland.

Skjematisk oversikt over Stene skanse i Verdal.

Da svenskene trakk seg ut av landet ved nyttårstider i 1719 ble bygningene i tilknytning til skansen brent. Jordvoller og palisade forsvant i årenes løp. Nå har lokale ildsjeler med historieinteresser rekonstruert deler av det gamle anlegget.

Norsk vete…kanskje på Stens-«våttån».

Tekst og foto fra møte: Arne Gunnar Kvaal. Illustrasjoner: ukjent opphav.

Publisert av Ragnar Andresen 7. februar 2019