Jeg prøvde å notere meg finurligheter med jussen i dette mangfoldige saksforholdet, men som selveier, falt jeg litt av lasset og kom på ei historie jeg hørte på Sysselmannskontoret på Svalbard. Den illustrerer poenget med å søke juridisk bistand:

Teologer og jurister hører til de riktig gamle og tradisjonsrike akademiske utdannelsene. De er også de eneste som omtaler andre som ukyndige med tittel, henholdsvis «lekfolk» og «ikke-jurist».

De hørte også til i et høyere sosialt lag i bygda eller tettstedet og søkte omgang med hverandre. Slik var det at presten og sakføreren møttes i et selskap. Presten klaget til sakføreren om at han hadde kommet i krangel om festeavtalen for hytta si.

Ja, sa, sakføreren, dette er nok ikke en sak for en «ikke-jurist», men jeg skal nok ordne opp!

Så gikk det et par måneder før de møttes igjen, sakføreren var nok ingen ivrig kirkegjenger.

«Nå, hvordan gikk det med saken min?» spurte presten. «Det gikk til helvete!» svarte sakføreren. «Ja, da er det nok ingen sak for en lekmann», kommenterte presten.

Tekst: Kolbein Dahle, foto fra Tor Backer sin FaceBookprofil