På tross av Rotarys høye prioritering opplever vi ofte både fredsarbeid og hjelpearbeid som store, men fjerne og uoversiktlige utfordringer. Noe helt annet blir det når noen i vårt eget miljø kan bidra med egne erfaringer fra ute i verden.

I 2009 fortalte Ola Moxnes, den gangen medlem i klubben, om et besøk i Syria. Han hadde nylig fått svigerdatter fra den nordøstlige delen av landet og hadde besøkt familien der. Vi fikk høre om et ganske velfungerende land, litt eksotisk og uvanlig, men trygt og godt.

Siden den gangen har vi fått et helt annet bilde av Syria. Under den arabiske våren i 2011 kom det til domonstrasjoner i Syria. Det var tydelig at ikke alle var på linje med presidenten og hans folkegruppe. På det tidspunktet så det ut til at demonstrantene nådde fram med ønsker om demokrati i mange land i regionen. Slik gikk det ikke i Syria. Assad satte inn væpnete styrker mot demonstrantene og i 2012 var det fullskala borgerkrig i landet. Året etter ble det etablert muslimske motstandsgrupper og i 2014 oppsto IS-kalifatet. Den internasjonale innblandinga ble stadig tydeligere, USA, Russland og Tyrkia, Saudi Arabia og Iran. Her var det mange som bar ved til bålet!

I 2016 kom det i stand samtaler i Geneve i FNs regi, men konflikten hadde fått en kompeksitet og et omfang der en snarlig løsning var vanskelig å finne. Katastrofen var enorm. 250.000 mennesker var drept og 12 millioner på flukt, enten internt eller ut av landet.

Moxne’s egen svigerfamilie hadde klart å komme seg ut på tildels dramatisk måte. De er nå installert i Tyskland og har det bra. Familien var velstående og ressurssterk og tross i store tap, greier de seg godt.

På tross av stort fredsengasjement fra FN og det internasjonale samfunnet, er det et godt stykke igjen til alt er normalt. Vi har fått utfordringa her heime med norske statsborgere som har hatt tilknytning til IS, først og fremst dreier det seg om barn og deres mødre.

FN har forsøkt å bidra til fred i Syria. Siden 1945 har organisasjonen vært en viktig aktør for fred og utvikling. Asbjørn Mathisen fra Steinkjer har gjennom hele sitt voksne liv med mellomrom deltatt i utviklingsarbeid i regi av FN i forskjellige nasjonale eller internasjonale roller.

Denne personlige beretningen ga nærhet til organsasjonen, og det er sjølsagt tilfredsstillende å kunne slå fast at vesle Norge er en stormakt i FN. Men det kan også vendes andre vegen. Tenk om stormaktene hadde hatt et tilsvarende positivt engasjement i organisasjonen. Akkurat nå kan det tvert i mot se ut til at det går motsatt veg.

Et av organisasjonens viktige virkemidler er Verdensbanken. Der har Asbjørn ei svigerdatter samtidig med at en sønn har arbeid i Det internasjonale pengefondet. Dette er en organisasjon som er like gammel som FN, men ikke en del av systemet. Det var greitt å få en liten gjennomgang av denne forskjellen som ikke var like godt kjent for alle i klubben.

Vi går mot slutten av rotaryåret. Ved gjennomgangen av oppgaver og utfordringer for den nye klubbpresidenten, bør det internasjonale engasjementet styrkes. Rotary gjør en betydelig jobb gjennom Rotary Foundation og Polio Plus, men resultatene kommer ikke av seg sjøl, Det er god grunn til at vi skal øke innsatsen og engasjementet framover, gjerne inspirert av de personlige beretningene vi nettopp har opplevd.

Publisert av Ragnar Andresen 13. mai 2019