Egge Rotaryklubb 13.11.2025

Hans Kvernland: Bilfabrikantenes tilbakekallinger

Hans Kvernland:

Bilfabrikantenes tilbakekallinger

De fleste bileiere har opplevd at bilfabrikken kaller tilbake bilen på grunn av feil eller potensiell feil. Det er mye som kan være galt på en bil. I mange tilfeller kan det handle om konstruksjonsfeil som kan slå ut på mange biler og noen ganger med dramatiske konsekvenser. Mer avanserte biler har ikke alltid mindre feil. Kanskje tvert imot. Det er et gjennomgangstema at bilfeil kan ha ført til alvorlige ulykker og dødsfall.

Det kan også handle om store tall, et eksempel med ei airbagtilbakekalling, kanskje ei av dei største i bilhistoria kosta 24 mrd dollar og omfattet 100 mill. biler. En annen gang handlet det om feil på 30 mill. tenningslås som hadde ført til 24 dødsfall.

Alle bilmerker har vel en eller annen gang blitt rammet av feil og tilbakekallinger. Noen eksempler:

Brann: 14 mill. biler hadde feil i cruisekontroll som førte både til bilbranner og husbranner og mange dødsfall.

GM biler hadde i mange år fra 1958 - 69 feil i motorfeste. Dette førte til alvorlige ulykker. et par eksempel fra Ford var ikke bedre. Ford Pinto fra 1971 hadde plassert bensintanken slik at mange biler tok fyr ved påkjørsel bakfra. Det førte til 900 dødsfall, samme bil hadde også feil med gearkasse, men her valgte Ford bare å sende ut klisterlapper der sjåførene ble bedt om å dobbeltsjekke at bilen faktisk var satt i parkeringsmodus.

Det hender at det blir konflikt mellom bilprodusent og delprodusent som der en konflikt mellom ford og Firestone, ble brukt som eksempel.

Noen ganger fører innkallinger til dyre reparasjonsomkostninger, som da en Rolls Royce i California ble fikset av en utsending fra fabrikken i England eller når det dreier seg om svært store antall biler.

Den såkalte Dieselgate der det var feilopplyst om forbruk og forurensing fra VAG-konsernet, var et spesielt tilfelle. Det kostet sikkert noe å utbedre feilene, men den store utgifta for konsernet ble gigantbøtene som ble idømt som straff.

Det kan også dreie seg om alvorlige bagateller som når golvmatta på 2009 Toyota kom i konflikt med pedalene. Her var det nok å feste matta.

Utfordringene nå er at bilene blir mer og mer en datamaskin, eller datamaskiner på hjul. Det har visst aldri vært så mange tilbakekallinger som i 2024, og det er oftest elektroniske feil.

Mange datafeil er vanskelige å oppdage og særlig å etterforske - også der utfallet kan være fatale ulykker som når bilen ser ut til å ta kontrollen fra sjåføren. Sandvikaulykka kjenner de fleste til. Det er tydeligvis behov for bedre sikring av kjøredata. Kompetansen til etterforskerne er heller ikke god nok.

Han avslutta med hva som kan komme: Blir bilen flygende? Det er laga prototyper på det -. For oss med en viss bilinteresse over lang tid, er ikke dette noe nytt. Det ble også lansert en flygende bil på 1950-tallet!


Vedlagt presentasjonen til Hans.


Kolbein Dahle (referent)



 
Anders Bardal: Drømmen om å bli best.

1. april 2019

Anders Bardal: Drømmen om å bli best.

Forteljinga var om småguten som ville bli den beste skihopparen i verda - og det starta så tidleg at han knapt kunne hugse når.

Skogastu - Bjørn Lunds minnne omtalt i Rotary Norden 19/2

21. februar 2019

Skogastu - Bjørn Lunds minnne omtalt i Rotary Norden 19/2

Egge Rotaryklubb sitt prosjekt Skogastu - Bjørn Lunds minne omtales over en helside i siste utgave av Rotary Norden.

TOMTEFESTELOVA

18. februar 2019

TOMTEFESTELOVA

På møtet i Egge Rotaryklubb den 7. februar orienterte Tor Backer om Tomtefestelova.

Loven kom i 1945, den er endret ofte, den gjeldende loven er fra 1996, den trådte i kraft med full virkning i 2002.

Nettselskapets framtidige rolle i energisystemet

15. februar 2019

Nettselskapets framtidige rolle i energisystemet

Det kjennes ikkje så lenge sidan vi hadde direktør Trygve Kvernland var i klubben for å tale om same emnet, men innhaldsmessig kan det kjennast som eit hundreår. Den gongen var det mykje tale om stolpar og trådar.

Den nye kulturetaten - ett år

7. februar 2019

Den nye kulturetaten - ett år

Kulturetat i Steinkjer er gjenoppretta som egen etat der kultursjefen deltar i kommunens ledergruppe.

Armfeldts felttog

7. februar 2019

Armfeldts felttog

En av klubbens medlemmer, Øystein Moholt ga oss en grundig innføring i general Armfeldts felttog i Trøndelag i 1718. Arméen, Karolinerne, besto av blant annet 10 000 mann, 7000 hester og 2500 levende slaktedyr. De rykket inn i Trøndelag gjennom Verdal.

Morten Stene: By Bruk

12. desember 2018

Morten Stene: By Bruk

Har du dei tre tinga «råvare», «energi» og «arbeidskraft» har du grunnlaget for å skapa ein produksjon. Framleis manglar det tre vesentlege ting, «teknologi», «transport» og «marknad», og då treng du berre tre ting til: «ide», «kapital» og «mot».